Hva er kapasitetsledd og hvorfor eksploderte nettleien din i januar?

Fikk bedriften en nettleiefaktura i januar som var langt høyere enn normalt, uten at forbruket egentlig hadde økt tilsvarende? Da er det mest sannsynlig kapasitetsleddet som slo til. Denne artikkelen forklarer hva kapasitetsleddet er, hvordan det beregnes og hva du konkret kan gjøre for å få det ned.

Hva er kapasitetsledd?

Nettleien for bedrifter består i hovedsak av to deler. Den ene delen er energileddet, som beregnes av hvor mange kilowattimer du bruker totalt. Den andre delen er kapasitetsleddet, som beregnes av hvor mye strøm du bruker på det meste i én enkelt time. Kapasitetsleddet kalles også effektledd og de to begrepene betyr i praksis det samme.

Forskjellen er viktig. Energileddet handler om summen av alt du bruker gjennom måneden. Kapasitetsleddet handler bare om toppene. To bygg kan bruke nøyaktig like mange kilowattimer i løpet av en måned, men det bygget som bruker mye på én gang betaler vesentlig mer i nettleie enn det som sprer forbruket jevnt utover.

Grunnen til at det er slik, er at strømnettet må dimensjoneres for de travleste timene, ikke for gjennomsnittet. Kabler og transformatorer må tåle den kaldeste morgenen i januar når alle bruker mye samtidig. Nettselskapene bruker derfor kapasitetsleddet til å gi kundene en grunn til å jevne ut forbruket. Du kan lese mer om bakgrunnen i artikkelen effekttariff forklart enkelt.

Slik beregnes kapasitetsleddet

Strømmåleren i bygget registrerer forbruket time for time. Kapasitetsleddet beregnes av de timene der forbruket var høyest i løpet av måneden, målt i kilowatt. Kilowatt er et mål på hvor mye strøm som brukes akkurat nå, mens kilowattimer er et mål på hvor mye som er brukt totalt over tid.

Hos mange nettselskap er det ikke bare den ene aller høyeste timen som teller. Et vanlig oppsett er at de tar gjennomsnittet av de høyeste timene på tre ulike dager i måneden. Det betyr at én enkelt uheldig time ikke nødvendigvis ødelegger alene, men har du høye topper på flere dager, går snittet raskt opp. Detaljene varierer fra nettselskap til nettselskap, både i hvordan toppene måles og hva hver kilowatt koster. Sjekk derfor alltid vilkårene hos ditt eget nettselskap.

Det viktigste å ta med seg er dette: kapasitetsleddet nullstilles hver måned og det er de verste timene dine som bestemmer prisen. Klarer du å unngå de høyeste toppene, faller kostnaden umiddelbart fra neste måned.

Hvorfor kan én kald morgen koste titusener?

Se for deg et vanlig næringsbygg, for eksempel et hotell eller kontorbygg. En kald januarmorgen har varmen stått lavt gjennom natten for å spare strøm. Klokken seks starter alt samtidig: varmeanlegget skal hente inn igjen temperaturen, ventilasjonen går for fullt, varmtvannsberederne jobber på topp og kjøkkenet fyrer opp utstyret. Hver del av dette er fornuftig hver for seg. Problemet er at alt skjer i samme time.

La oss sette tall på det. Tallene under er kun ment som illustrasjon, satser og forbruk varierer fra bygg til bygg og mellom nettselskap. Anta at bygget normalt har en høyeste time på rundt 300 kilowatt. Den kalde morgenen, når alt starter samtidig, går toppen opp til 450 kilowatt. Med en kapasitetspris på 60 kroner per kilowatt i måneden koster de ekstra 150 kilowattene 9 000 kroner ekstra den måneden.

Og her er poenget mange overser: den kalde morgenen kommer sjelden alene. Gjentar det samme mønsteret seg i november, desember, januar og februar, snakker vi fort om 30 000 til 40 000 kroner ekstra over vinteren. For bygg med høyere effekttopper, eller hos nettselskap med høyere satser, kan beløpet bli vesentlig større. Alt sammen for strøm du strengt tatt kunne brukt likevel, bare fordelt over noen flere timer.

Derfor er januar verstingen

Januar er måneden der alt drar i samme retning. Det er kaldt, så oppvarmingsbehovet er på sitt høyeste. Mange nettselskap har i tillegg høyere satser på kapasitetsleddet i vintermånedene enn om sommeren, nettopp fordi nettet er hardest belastet da. Og etter juleferien starter mange bygg opp igjen med full drift på én gang, ofte med ekstra oppvarming for å hente inn temperatur etter dager med senket varme.

Resultatet er at byggets høyeste time i januar gjerne ligger langt over toppene resten av året, samtidig som hver kilowatt koster mer. Det er denne kombinasjonen som gir nettleiesjokket på januarfakturaen, ikke at bygget plutselig har begynt å sløse med strøm.

Hva kan du gjøre for å redusere kapasitetsleddet?

Den gode nyheten er at kapasitetsleddet er en av de kostnadene det faktisk går an å gjøre noe med, uten å redusere komforten i bygget. Målet er ikke å bruke mindre strøm totalt, men å unngå at for mye brukes samtidig. De viktigste grepene er:

• Spre forbruket utover flere timer. Varmtvannsberedere, ladepunkter for elbil og annet fleksibelt utstyr trenger ikke å gå akkurat når resten av bygget bruker mest.
• Unngå samtidige starter. Når varme, ventilasjon og annet teknisk utstyr starter opp om morgenen, bør det skje trinnvis med noen minutters mellomrom, ikke alt i samme time.
• Start oppvarmingen tidligere og roligere. Å hente inn temperatur over tre timer gir en langt lavere topp enn å gjøre det på én.
• Følg med på timesverdiene. De fleste nettselskap viser forbruket time for time på Min side. Der ser du nøyaktig hvilke timer som koster deg penger.
• Bruk automatisk styring. Et system som overvåker effekten løpende og justerer utstyr før toppen oppstår, fanger opp det ingen driftsleder rekker å følge med på manuelt.

Denne teknikken, å kutte de høyeste toppene uten at det merkes i bygget, har et eget navn. Du kan lese mer om hva peak shaving er i en egen artikkel.

Manuelt eller automatisk?

Mye kan gjøres manuelt med gode rutiner og det er et fint sted å starte. Utfordringen er at effekttoppene oppstår i det øyeblikket ingen tenker på dem: tidlig om morgenen, i romjulen, eller den ene dagen vikaren skrur alt på samtidig. Én glipp i måneden er nok, siden det nettopp er de verste timene som bestemmer regningen.

Derfor velger stadig flere bygg automatisk styring, der et system flytter og jevner ut forbruket kontinuerlig uten at noen trenger å passe på. I næringsbygg kutter slik styring typisk 15 til 30 prosent av energikostnadene, der en stor del av besparelsen kommer nettopp fra lavere kapasitetsledd. Vil du se hva det kan bety for ditt bygg, kan du prøve kalkulatoren til Enlink og få et estimat basert på din egen bygningstype.

Flere artikler i fagstoff