Strømnettet må være i perfekt balanse hvert eneste sekund og Statnett betaler faktisk for hjelp til å holde den balansen. Har bygget ditt varmtvannsberedere, ventilasjon eller elbilladere som kan justeres litt uten at noen merker det, kan det bli en inntektskilde. Her får du en enkel forklaring på hva fleksibilitetsmarkedet er og hva som skal til for at bygget ditt kan delta.
Strømnettet må balanseres hvert eneste sekund
Strøm kan ikke lagres i selve nettet. Det som produseres og det som brukes må derfor være helt likt til enhver tid, hvert sekund, døgnet rundt. Blir det ubalanse, endrer frekvensen i nettet seg og blir avviket stort nok, kan det i verste fall føre til strømbrudd. Statnett har ansvaret for å holde denne balansen i Norge.
Tradisjonelt har balansen blitt holdt ved å skru vannkraftverk opp og ned. Men det finnes en annen måte å gjøre det samme på: å justere forbruket. Hvis tusen varmtvannsberedere tar en pause på et kvarter, har det samme effekt på balansen som å skru opp et kraftverk. Derfor betaler Statnett og nettselskapene for tilgang til forbruk som kan justeres. Slike avtaler kalles reserver og det er her bygget ditt kommer inn i bildet.
Hva er fleksibilitetsmarkedet?
Fleksibilitetsmarkedet er en samlebetegnelse på markedene der Statnett og nettselskapene kjøper retten til å justere forbruk eller produksjon. Å selge fleksibilitet betyr rett og slett å love at deler av forbruket ditt kan skrus ned, eller opp, i korte perioder når nettet trenger det, mot betaling. Du selger ikke strøm. Du selger muligheten til å justere når du bruker den.
- Nasjonale reservemarkeder: Statnett kjøper reserver for å holde hele det norske nettet i balanse. Dette er de største og mest etablerte markedene.
- Lokale fleksibilitetsmarkeder: enkelte nettselskaper kjøper fleksibilitet i områder der nettet er fullt, som et alternativ til å bygge nye kraftlinjer.
For et næringsbygg betyr deltakelse i praksis at driften går som normalt, men at enkelte laster i korte perioder justeres automatisk når markedet ber om det. Betalingen kommer dels for å stå klar og dels for de gangene justeringen faktisk skjer.
mFRR, det viktigste markedet for bygg
Det mest aktuelle markedet for næringsbygg heter mFRR. Forkortelsen står for manuell frekvensgjenopprettingsreserve, men du trenger ikke huske navnet. Det du trenger å vite, er dette: mFRR er et reservemarked der forbruk eller produksjon justeres på minutters varsel. Når Statnett ser at balansen er i ferd med å glippe, aktiveres reservene og forbruket justeres i en periode før alt går tilbake til normalen.
Her kommer et viktig poeng: minstestørrelsen for et bud i mFRR er 1 megawatt, altså 1 000 kilowatt. Det er mye. Et vanlig næringsbygg har kanskje 50 til 200 kilowatt forbruk som faktisk kan justeres. Et enkeltbygg er med andre ord altfor lite til å delta alene.
Løsningen heter aggregering. En aggregator er en aktør som samler den styrbare effekten fra mange bygg og byr den inn i markedet som én stor ressurs. Ti hoteller, femten kontorbygg og noen kjøpesentre kan til sammen utgjøre flere megawatt, selv om hvert enkelt bygg bare bidrar med litt. Enlink er en slik aggregator og har siden april 2024 levert over 1 400 styrte ressurser fra over 200 installasjoner inn i markedene.
Hva skal til for at bygget ditt kan delta?
Kravene er ganske overkommelige. Det handler om tre ting: laster som kan styres, måling som dokumenterer hva som skjer og en aggregator som tar seg av selve markedet.
- Styrbare laster: forbruk som tåler en kort justering uten at det merkes. Typiske eksempler er varmtvannsberedere, ventilasjon, elektrisk oppvarming og elbillading. En varmtvannsbereder som tar pause i tjue minutter gir fortsatt varmt vann i dusjen, fordi tanken fungerer som et lager.
- Måling: markedet krever dokumentasjon på at forbruket faktisk ble justert som lovet. Det løses med målere på de aktuelle lastene og settes opp som en del av installasjonen.
- En aggregator: aktøren som kobler seg på lastene, samler dem med ressurser fra andre bygg, byr dem inn i markedet og håndterer oppgjøret. Som byggeier trenger du ikke følge med på markedet selv.
Når en reserve aktiveres, skjer alt automatisk. Ventilasjonen går litt ned, berederne tar en pause, eller elbilladingen senkes noen minutter. Gjestene, de ansatte og leietakerne merker det normalt ikke.
Hva kan du tjene, nøkternt sett
Her er det lurt å ha realistiske forventninger. Inntektene fra fleksibilitetsmarkedet er en tilleggsinntekt, ikke en gullgruve. Hvor mye det blir, avhenger av hvor mye styrbar effekt bygget har, hvilke priser markedet gir det året og hvor ofte reservene aktiveres. Prisene svinger mye fra år til år.
Som et rent illustrativt eksempel: et bygg som bidrar med 100 kilowatt styrbar effekt kan få noen tusenlapper til noen titusener kroner i året fra reservemarkedene, avhengig av markedspriser og tilgjengelighet. Tallene er kun ment som en illustrasjon, ikke som et løfte. Poenget er at inntekten kommer fra utstyr og forbruk bygget allerede har, uten at driften endres.
Den største økonomiske gevinsten for de fleste bygg ligger uansett et annet sted, nemlig i lavere nettleie. Den samme styringen som gjør bygget klart for fleksibilitetsmarkedet, kan også kutte de dyre effekttoppene i nettleien. Vil du forstå den delen bedre, kan du lese om hva peak shaving er. Markedsinntekten kommer på toppen av den besparelsen og det er kombinasjonen som gjør regnestykket interessant.
Slik kommer du i gang
Første steg er å få oversikt over hva bygget faktisk har av styrbart forbruk. Gå gjennom de store lastene: varmtvann, ventilasjon, oppvarming, kjøling og lading. Spør deg for hver av dem om en kort justering ville merkes av noen. Ofte er svaret nei for langt mer enn du tror.
Deretter er veien videre å snakke med en aggregator, som vurderer hvilke laster som egner seg, hva slags måling som trengs og hvilke markeder bygget kan delta i. Vil du få et raskt anslag basert på ditt eget bygg, kan du se hva bygget ditt kan tjene med noen få opplysninger. Da har du et konkret tall å ta stilling til, i stedet for en generell artikkel som denne.
Ofte stilte spørsmål
Hva er fleksibilitetsmarkedet?
Fleksibilitetsmarkedet er markedene der Statnett og nettselskapene betaler for forbruk eller produksjon som kan justeres når strømnettet trenger det. Bygg med styrbare laster, som varmtvann, ventilasjon og elbillading, kan selge denne justeringsevnen og få betalt for den.
Hva er mFRR?
mFRR er et reservemarked hos Statnett der forbruk eller produksjon justeres på minutters varsel for å holde strømnettet i balanse. Minstestørrelsen for et bud er 1 megawatt, så enkeltbygg deltar via en aggregator som samler mange bygg til én stor ressurs.
Kan et enkeltbygg delta i mFRR alene?
Nei, i praksis ikke. Minstekravet på 1 megawatt tilsvarer den styrbare effekten fra mange bygg til sammen. Derfor må bygget delta gjennom en aggregator, som samler ressurser fra mange bygg og byr dem inn i markedet samlet.
Påvirker deltakelse driften av bygget?
Normalt ikke merkbart. Justeringene er korte og treffer laster som tåler en pause, som varmtvannsberedere, ventilasjon og elbillading. Alt skjer automatisk og komfortgrenser settes på forhånd slik at inneklima og varmtvann ikke påvirkes.